Chiliens varme er bare begynnelsen – hva skjer egentlig i huden?

Chili treffer huden, og varmefølelsen kommer. Men du har verken brukt en varmeflaske eller skrudd opp temperaturen. Så hva skjer under overflaten?

Min far, Daniel Eini, grunnleggeren av Universal Helseprodukter, var tidlig ute med å interessere seg for capsaicin, stoffet som gjør chili sterk. Da jeg kom over denne studien, skulle jeg gjerne ha delt den med ham. Den ville gitt oss mer å snakke om – og sikkert flere spørsmål å stille.

Forskerne hadde påført capsaicin på huden og fulgt reaksjonen i de små blodårene i 90 minutter. Som trener er jeg nysgjerrig på hva som skjer i kroppen, også når reaksjonen begynner med noe så kjent som chili.

For hva er det egentlig vi kjenner? Og hva kan forskerne måle?

Hvorfor føles capsaicin varmt?

Forklaringen begynner med et lite protein med et ganske teknisk navn: TRPV1. Ikke det mest fengende navnet, men det som skjer, er interessant.

TRPV1 er en ionekanal som blant annet finnes på sensoriske nerveender. Den kan aktiveres av sterk varme, men også av capsaicin. Når den aktiveres, settes nervesignaler i gang.

Derfor kan capsaicin gi en varm eller brennende følelse uten at vi tilfører varme utenfra, slik en varmepute gjør. Stoffet aktiverer deler av kroppens system for å registrere varme og potensielt skadelige stimuli.

Dette er heller ingen nyoppdaget kuriositet. David Julius brukte capsaicin til å identifisere TRPV1. Arbeidet var en del av oppdagelsene om temperatur og berøring som ga Julius og Ardem Patapoutian Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2021.

Et stoff fra chili bidro altså til å forklare noe helt grunnleggende om hvordan vi sanser verden. Det synes jeg er ganske fascinerende.

Det forskerne kunne se under overflaten

I en studie publisert i august 2026 undersøkte forskerne formuleringer med capsaicin og cinnamaldehyd, et stoff knyttet til kanel. De studerte både formuleringenes egenskaper og reaksjonen i menneskehud.

Hos 15 kvinner med migrene ble formuleringene påført underarmen. Forskerne fulgte den lokale blodgjennomstrømningen i huden i 90 minutter med laser speckle contrast imaging, en optisk målemetode.

Etter capsaicinpåføring rapporterte de en økning på omtrent 265 prosent etter 30 minutter, med en topp på omtrent 291 prosent etter 45 minutter, sammenlignet med utgangsnivået. Responsen var fortsatt forhøyet etter 90 minutter.

Dette var lokale målinger i huden der stoffet var påført. Tallene beskriver ikke blodsirkulasjonen i hele kroppen eller blodtilførselen til dype muskler.

Hvorfor kvinner med migrene?

Det er kanskje ikke den første gruppen man forbinder med et forsøk på underarmen.

Forbindelsen går gjennom blant annet CGRP, et signalstoff som kan frigjøres fra sensoriske nerver og utvide blodårer.

Når capsaicin aktiverer TRPV1, kan det utløse denne typen reaksjon. CGRP er også sentralt i migreneforskning. Derfor har capsaicinpåføring på underarmen blitt brukt som en forsøksmodell for å undersøke signalveien og virkningen av legemidler som blokkerer den.

En tidligere studie med en CGRP-reseptorblokker viste nettopp at den capsaicin-utløste økningen i hudens blodgjennomstrømning kunne dempes.

Underarmen blir dermed et tilgjengelig sted å undersøke et samspill som forskerne er interessert i. Det betyr ikke at capsaicin på underarmen ble brukt til å behandle deltakernes migrene.

Et interessant funn – med tydelige grenser

Studien var liten og undersøkte en bestemt formulering. Fullteksten opplyser også at én person ble utelatt fordi blodstrømsresponsen på capsaicin var under studiens responsgrense. Resultatene representerer derfor et utvalgt deltakerutvalg.

Forsøket målte hudens reaksjon, ikke bedring av hodepine. En kraftig målbar respons er heller ikke automatisk en helsegevinst.

Det interessante her er at forskerne kunne følge en lokal reaksjon over tid og undersøke formuleringene som verktøy i videre forskning.

Hva betyr dette for våre produkter?

Capsaicin fra chili inngår i våre varmende Muskel & Ledd-geler og er relevant for historien om varmefølelsen.

Studien ble imidlertid ikke utført på Universals ferdige produkter. Konsentrasjon, formulering og bruk påvirker resultatet, så prosenttallene fra forsøket kan ikke overføres til våre geler. Studien dokumenterer heller ikke at de behandler migrene eller andre plager.

Vil du bli kjent med variantene og hvordan de brukes, finner du dem her:

Se Muskel & Ledd-serien →

Følg alltid bruksanvisningen og advarslene på produktets emballasje.

Flere spørsmål å stille

Jeg skulle gjerne hørt hvilke spørsmål min far ville stilt etter å ha lest studien.

Selv sitter jeg igjen med flere: Hvordan varierer reaksjonen fra person til person? Hvor mye betyr selve formuleringen? Og hva kan forskerne finne ut ved å følge disse reaksjonene videre?

For meg er dette en del av gleden ved å følge forskningen. En kjent ingrediens kan fortsatt gi nye spørsmål, selv etter mange år. Vi får forstå litt mer av det vi merker, men ikke kan se.

Amiram Eini
Universal Helseprodukter

Kilder og videre lesning

• Iannone LF og medarbeidere (2026): Capsaicin and cinnamaldehyde as topical transient receptor potential vanilloid 1 and transient receptor potential ankyrin 1 agonists in humans: Formulation, stability, and pharmacodynamic evaluation. Journal of Pharmacology and Experimental Therapeutics, 393(10), 105023. Les sammendraget på PubMed · Originalartikkel via DOI.
• Nobel Prize (2021): Oppdagelsene av reseptorer for temperatur og berøring.
• Bakgrunnsstudie om CGRP: Inhibition of capsaicin-induced increase in dermal blood flow by the oral CGRP receptor antagonist, telcagepant.